Sekretær i Berkameratene dro natten før rennet opp til St. Peter. Her fikk han se Birkebeinerrennet i fugleperspektiv, og inntrykkene var så sterke at de ble skrevet ned som et dikt. Her er en utgave som skal være autentisk med originalen.

Lyrisk rapport fra Birken 2011

Det hendte en gang vinteren tjue-elleve
Alle birkebeinere begynte virkelig å skjelve
For Bergkameratene fra Kongsberg var på vei
Og disse kameratene ligger ikke på latsida, nei!

Høyt oppe fra himmelen skimtet jeg ned
Et syn jeg trodde jeg ikke skulle få se
Drøssevis av bergkamerater på Rena i sne
Dette skulle bli action – bare følg med!

Jeg så tre medlemmer av styret i klubben
De virket målbevisste, her var det ingen is i rubben!
På vei over fjellet lå de i lag
Det virket som om de tre hadde en fin dag

Ved Skramstad fikk jeg øye på Svenungsen og sønn
Det virket som om senior Svenungsen ba en stille bønn
Vær så snill, vent på en gammel sliter!
Men desverre, hans ønske ble slitt i tusen biter

Nærmere Sjusjøen så jeg igjen samme mannen
Og nå så det ut som om han skulle gå fra forstanden
For syklisten Pål Bakke, han var bare hakket
fra å gli forbi Svenungsen, han bukket og takket

Så, plutselig, ser jeg en Bk-veteran
I ferd med å gå i mål nokså tidlig på da’n
Han ser ikke sliten ut, snarere sprek og topp
På lysløypejobbing har han trent seg opp

Jeg drister meg til å spørre St. Peter
«Kan du si meg hva den raske kvinnen der nede heter?»
«Og, hun o-løperen, jo det er slett ingen treig en,
det er ingen ringere en Jorunn Teigen!»

Til slutt spør jeg om jeg kan se litt fram i tid
St. Peter tviler, men kommer litt på glid
«Ok,» sier han, «jeg kan gi deg et glimt.»
«Ok,» sier jeg, «det holder med et skimt!»

Jeg ser nå at BK-bussen er på vei tilbake
Festen er på topp, løfter nesten av taket
Bare én er i ferd med å sovne i en krøll
«Det er Slokvik’en,» sier St. Peter, «dere må få sjenket ham litt øl!»